Home  ›  Blog  ›  Sabbaten

Sabbaten

“Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!”

2. Mosebok 20:8

Er sabbaten blitt endret til søndag? Hvorfor er det nesten en universell helligholdelse av søndagen som hviledag blandt kristne? Dette er relevante spørsmål som trenger gode svar.

Sabbaten i Bibelen

Først av alt må man undersøke det som står i Guds Ord om hviledagen. La oss trekke frem noen få viktige bibeltekster:

1. Mosebok 2:2-3 “Og Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og ville gjøre.”
2. Mosebok 20:8-11 “Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.”
3. Mosebok 31:13-14 “Mine sabbater skal dere holde , for det er et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at jeg er Herren som helliger dere. Derfor skal dere holde sabbaten. Den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger den, skal visselig lide døden. Hver den som gjør noe arbeid på den dagen, han skal utryddes av sitt folk.”
4. Jesaja 58:13-14 “Når du holder din fot tilbake på sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærværdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk – da skal du glede deg i Herren, og jeg vil la deg fare fram over landets høyder og la deg nyte Jakobs, din fars arv. For Herrens munn har talt.”
5. Lukas 4:16 “Og han [Jesus] kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem.”
6. Apostlenes gjerninger 18:4 “Men hver sabbat holdt han [Paulus] samtaler i synagogen, og han overbeviste både jøder og grekere.”

Bibeltekstene er helt klare: vi skal helligholde sabbaten/hviledagen. Både i det gamle testamente og det nye testamente ble hviledagen helligholdt. Det blir da viktig å finne ut av hvilken ukedag som er den bibelske sabbat.

Lørdag eller søndag?

For å svare på dette vil vi undersøke hva Bibelen sier og se historisk på hva som har skjedd med hviledagen blant kristne.

Den siste uken i Jesu liv

Hendelsene i den siste uken av Jesu liv har blitt nøye nedskrevet i de fire evangeliene, og sekvensen av hendelsene hjelper oss til å se hvilken ukedag hviledagen faller på.

Palmesøndag: søndagen før korsfestelsen red Jesus inn i Jerusalem på en eselfole. Folkene la sine kapper på eselet og brettet dem ut foran Ham og strødde palmegreiner på veien. Folkemengden ropte: “Hosianna, Davids sønn! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!” (Matteus 21:1-9). Han ble mottatt som en konge.

Mandag: Dagen etter forbannet Jesus et ufruktbart fikentre og renset samme dag tempelet.  Yppersteprestene samlet seg for å “finne råd til å få ryddet Ham av veien” (Markus 11:12-18).

Tirsdag: Neste morgen oppdaget Jesu disipler at det forbannede fikentreet var visnet fra roten av (Markus 11:20).

Onsdag: To dager før påsken forberedte Jesus sine disipler på at Han ville bli overgitt til å bli korsfestet om to dager – dvs. på fredagen (Matteus 26:2). Samme dag kom yppersteprestene og folkets eldste sammen for å rådslå hvordan de kunne gripe Jesus med list og slå Ham ihjel (Matteus 26:3-4). Samme kveld gikk Judas Iskariot til yppersteprestene for å utlevere Jesus til dem og fikk 30 sølvpenger for å klekke ut en forrædersk plan (Matteus 26:14-16 og Markus 14:10-11).

Torsdag: Påskemåltidet med påskelammet og de usyrede brød ble gjort i stand så Jesus kunne ha sitt siste måltid med disiplene. Ved dette måltidet ble nattverden og fottvetningen innstiftet (Lukas 21:7-20 og Johannes 13:1-20). Samme kveld gikk Judas avsted for å forråde Jesus (Johannes 13:21-30). Jesus gikk ut til Getsemane med disiplene og ba fordi sorg og angst kom over Han (Matteus 26:36-46).

Natt mellom torsdag og fredag: Judas forrådte Jesus med et kyss, dernest ble Jesus tatt til fange av yppersteprestene og folkets eldste (Matteus 26:47-48). Jesus ble først forhørt hos yppersteprestene og Rådet og ble deretter ført til Pilatus, som fant Han uskyldig, deretter ledet de Han til Herodes. Jesus endte med å bli sendt tilbake til Pilatus (Lukas 23:1-12).

Fredag: Om morgenen kom yppersteprestene og de eldste til Pilatus med Jesus. Pilatus endte med å gi etter for presset og lot Jesus korsfeste (Matteus 27:1-44). Ved den sjette timen ( kl 12) falt et mørke over hele landet. Tre timer senere, ved den niende timen (kl 15) døde Jesus og oppgav ånden (Lukas 23:44-46). Siden det var forberedelselsdag for sabbaten og bare få timer til solnedgang og sabbatens begynnelse (sabbaten begynner ved solnedgang og slutter dagen etter ved solnedgang), hastet det med å få Jesus ned fra korset og gravlagt. De fikk ikke tid til å balsamere Jesu legeme (Lukas 23:50-56).

Lørdag: På sabbaten holdt de seg i ro etter lovens påbud mens Jesus var død i graven (Lukas 23:56b). Denne sabbaten var en stor sabbat ifølge jødisk tradisjon, fordi den seremonielle sabbaten falt sammen med 10-buds sabbaten.

Søndag: Tidlig på den første dag i uken (søndag morgen) kommer kvinnene til graven med de velluktende urtene. De oppdaget at steinen til graven var rullet til side og at Jesu legeme ikke var der. Der fik de det glade budskap fra englene: “Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Han er ikke her, Han er blitt reist opp!” (Lukas 24:1-6).

Fra den siste uken i Jesu liv kommer det klart frem at sabbaten begynner fredag ved solnedgang og slutter dagen etter på lørdag ved solnedgang. Første dag i uken er søndag, en vanlig arbeidsdag i Bibelen og derfor ikke hellig. Interessant er det å bemerke at selv i døden holdt Jesus sabbaten. Han døde før sabbatens begynnelse på forberedelsdagen, og hvilte gjennom sabbaten, og stod opp fra de døde, etter sabbaten var over på den første dag i uken.

Hvis det undrer deg at sabbaten begynner ved solnedgang og ikke ved midnattstid, så er det først senere i historien at døgnoppdelingen fra midnatt til midnatt ble brukt til å definere et døgn. Bibelen definerer et døgns begynnelse allerede ved solnedgang, dette går helt tilbake til skapelsesuken hvor Gud erklærte følgende for hver enkelt skapelsesdag: “Og det ble aften, og det ble morgen, dag én . . . inntil Gud fullførte på den sjuende dagen det verk Han hadde gjort” (1. Mosebok 1:4 – 2:1). Et bibelsk døgn begynner derfor ved solnedgang og avslutter neste dag ved solnedgang, hvoretter et nytt døgn begynner.

Mange kristne påstår at sabbaten sammen med de andre ni budene, ble naglet til korset ved Jesu død, og derfor ikke gjelder lenger.

Ble sabbaten opphevet ved Jesu død på Golgatha?

Grunnen til at mange er overbevist om at sabbaten ikke lenger gjelder som hviledag beror på Kolosserne 2:14-17

“Han [Jesus] utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset. La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.”

Forståelsen av denne bibelteksten forutsetter at man har kjennskap til det gamle testamente og forskjellen mellom de 10 bud og seremoniloven. De 10 bud ble skrevet på steintavler med Guds egen finger (2. Mosebok 31:18); seremoniloven ble skrevet ned av Moses i en bok (5. Mosebok 31:24-26).

Her ser vi at det er en forskjell på de 10 bud og seremoniloven. Gud trengte ikke å skrive med sin egen finger på to steintavler. Gud skrev selv for å sikre seg at ingen feil snek seg inn. Dessuten skrev Gud de 10 bud på et materiale som ikke så lett forgår. I Guds Ord står følgende om de 10 bud: Matteus 5:17-18

“Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.”

Jesus sier selv, at Han ikke har opphevet Guds 10 bud, men kom for å opfylle dem. Budene kommer til å vare så lenge denne jorden består. Guds 10 bud ble skrevet på steintavler fordi de er eviggyldige. De 10 bud ble lagt ned i paktens ark (1. Kongebok 8:9 og Hebreerbrevet 9:4) som beskyttelse og tegn på deres viktighet.

Seremoniloven blir kalt “lovens bok” og skulle legges ved siden av Herrens paktsark – ikke ned i, og der skulle den “ligge som et vitne mot deg” (5. Mosebok 31:24-26). Samme ordlyd blir brukt i Kolosserne 2:14 :

“Han utslettet skyldbrevet mot oss . . . som gikk oss imot”

Skyldbrevet mot oss er seremoniloven. Denne loven beskriver offersystemet som pekte frem til Jesu død på Golgatha som den endelige oppfyllelse. Derfor ble hele offersystemet oppfyllt i Kristus og “utslettet” etter Jesu død. Dette tydeliggjorde Gud ved at “forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned” når Jesus døde på korset (Matteus 27:51).

Når det står i Kolosserne 2:17 “dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til”, så viser dette at seremoniloven har blitt opphevet. Forestill deg at solen lyser på Jesus, og bak Jesus er hele seremoniloven som skyggen fra Hans kropp. Jesu skygge, som er seremoniloven, viser frem til Jesus som det fullkomne sonoffer. Med Jesu død ble hele offersystemet “fullbrakt” (Johannes 19:30) og skyldbrevet (seremoniloven) mot oss kunne derfor slettes.

Vers 16 i Kolosserne 2 sier:

“La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!”

Dette gjelder de seremonielle matoffer, drikkoffer, høytider, nymånedager og sabbater i det gamle testamentet. Her beskrives de ulike ofringer, seremonielle høytider og deres syv seremonielle, eller bevegelige, sabbater (3. Mosebok 23), som ikke nødvendigvis falt på en lørdag. Disse seremonielle sabbats-høytider ble repetert hvert år, og pekte frem til Jesu første, andre og tredje komme. Obligasjonen for å holde dem ble oppfyllt ved Jesu død på Golgatha som garanterte seieren over synd og Satan for alltid. Sabbaten beskrevet i det fjerde bud er eviggyldig. Seremoniloven var for en tid. Når seremoniloven beskrives i Kolosserbrevet, viser det at kolosserne hadde problemer med hvilken lov, eller lover, som fortsatt var bindene for de kristne.

Ut fra dette forstår vi at den bibelske sabbat ikke ble opphevet på korset. Seremoniloven, derimot, som pekte frem til Jesus som det fullkomne sonoffer og garantist for fremtidens lykke, var den loven som ble opphevet.

Hvis den bibelske sabbat er den sanne hviledag, hvorfor begynte de kristne å holde søndag hellig?

Hviledagen ned gjennom den kristne historien

Første gang vi hører om søndagshelligholdelse blant de kristne er omkring år 135 e.v.t. Det vil med andre ord si mer enn 100 år etter Jesu lidelsesuke. Det var ikke i Jerusalem, men i Roma. Bakgrunnen for dette var jødenes siste opprør mot romermakten, det såkalte Bar Kochba opprøret, som ble brutalt slått ned av keiser Hadrian ca. 135 e.v.t. På grunn av jødereligionens ekstremt upopulære stilling i romerriket etter dette, og at sabbatshelligholdelse ble forbudt blandt dem, samtidig med søndagens voksende hellighet blant romerne, betydde dette at noen kristne, spesielt i Roma, begynte for første gang i kirkens historie, å holde søndag som helligdag. Dette gjorde de for å distansere seg fra det upopulære jødefolket, og som et tegn på lojalitet til romermakten. Fra denne tid frem til Konstantin (313 e.v.t.) holder noen få kristne, hovedsakelig i Roma og Alexandria, både lørdag og søndag hellig, mens den store majoriteten fortsetter å holde kun den bibelske sabbatsdagen hellig.

Konstantin bekjente seg til den kristne tro, som den første av de romerske keisere. Han valgte søndagen som samlingspunkt for kristne og hedninger: for kristne var det Jesu oppstandelses dag, for hedningene var det solens ærværdige dag. Samtidig holder de fleste kristne i det romerske rike fast ved sabbaten. Søndagen blir mer og mer opphøyd som en festdag, mens sabbaten blir en trist fastedag.  Omtrent 50 år etter Konstantins fiktive omvendelse kommer de første “kristne” lover som forbyr sabbatshelligholdelse. Til tross for dette fortsetter majoriteten av de kristne innenfor romerrikets grenser å holde sabbaten på lørdagen langt inn i det femte århundre med unntak av områdene rundt Roma og Alexandria.

På midten av 500-tallet innskjerper keiser Justinian kravet om at alle innbyggere i Romerriket må akseptere katolsk tro og lære. De som fortsatt vil holde den bibelske sabbaten må flykte fra rikets territorium. Dette er middelalderens begynnelse og søndagens intolerante innføring i kristenheten. Fra denne tid blir sabbatshelligholdere systematisk undertrykt av statskirkeforordningen som ble etablert mer enn 100 år før Justinians utrenskninger og folkemord. Mange vitnesbyrd om sabbatshelligholdelse kan dokumenteres blandt forfulgte dissentergrupper, i og utenfor Europas grenser, fra denne tid og utover i historien.

På 1500-tallet i Europa vokser det frem en ny type kristendom kalt Anabaptistbevegelsen. Blandt dem var det grupper som oppdaget sabbatens hellighet. En avlegger fra denne bevegelsen er Syvendedags baptistene i England, grunnlagt på 1650-tallet og som fortsatt eksisterer den dag i dag. Ett av deres medlemmer, Rachel Oates Preston, var en del av Millerittene i Amerika på 1840-tallet som delte sitt sabbatssyn med en Milleritforkynner. Etter skuffelsen 22. oktober 1844 antar en liten gruppe av de skuffede Milllerittene sabbaten som en del av deres trospunkter. Denne gruppen ble derfor kalt  sabbatarianske adventister og ble organisert som Syvende-dags adventistene i 1863. Dette er den desidert største sabbatshelligholdene kristne gruppe i dag med mer enn 20 millioner medlemmer på verdensbasis.

Fra historien skjønner vi at de kristne holdt sabbaten i begynnelsen, men at søndagen kom inn som en konstruksjon for å lede hedninger og kristne sammen om en felles sak og dag. Senere ble søndagen innført som universel helligdag for å behage romersk katolsk tro og lære – se hva katolikkene i dag sier om søndagen:

Katolikker brisker seg med søndagen

I The Convert’s Catechism of Catholic Doctrine, fra 1977 står det noen spørsmål og svar vedrørende sabbaten og hviledagen:

(vi har tillatt oss å oversette til norsk etter beste evne)

“Spørsmål: Hvilken dag er sabbatsdagen?

Svar: Lørdag er sabbatsdagen.

Spørsmål: Hvorfor helligholder vi søndag istedet for lørdag?

Svar: Vi helligholder søndag istedet for lørdag fordi Den Katolske Kirke har overførte lørdagens hellighet til søndag.”

(Peter Geiermann, The Convert’s Catechism of Catholic Doctrine. Rockford, IL: Tan Books and Publishers, 1977, s. 50)

I boken The Faith of Millions, fra 1974, skriver den romersk katolske teologen John A. O’Brien:

(her tillater vi oss også å oversette etter beste evne)

“Siden det er lørdag, ikke søndag, som nevnes i Bibelen, er det da ikke bemerkelsesverdig at ikke-katolikker, som sier at de har fått sin religion direkte fra Bibelen og ikke fra kirken, helligholder søndagen i stedet for lørdagen? Naturligvis er det inkonsekvent. . . . Søndagshelligholdelse er en skikk, som hviler på Den Katolske Kirkes autoritet og ikke på et klart påbud i Bibelen. Søndagshelligholdensen er et minne om moderkirken, som de ikke-katolske sekter har skilt seg ut fra. Man kan sammenligne dem med en gutt som har løpt hjemmenifra, men stadig går runt med et bilde av sin mor eller en lokk av hennes hår i lommen.”
(John a. O’Brien, The Faith of Millions, rev. ed. Huntington, IN: Our Sunday Visitor Inc., 1974, sidene 400 – 01)

Den Katolske Kirke er helt klar (ifølge mange av deres kilder): kristne som ønsker å være tro mot Bibelen, bør helligholde sabbaten. Den bibelske sabbat har aldrig blitt endret eller opphevet og er like eviggyldig som resten av de 10 bud. Søndagshelligholdelse derimot er en fabrikasjon av Den Katolske Kirke og har ikke noe bibelsk fundament.

Bibelen er også klar: som Jesu disipler er vi kalt “til å vandre, slik som Han vandret” (1. Johannes 2:6) og med Jesus som vårt perfekte eksempel i alle ting, er vi kalt til å helligholde sabbaten slik Han gjorde. Det er ikke uten grunn at det fjerde bud begynner med “Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!”. Gud visste at sabbaten ville komme under angrep, mens de ni andre budene generelt har blitt akseptert blant kristne. Men Gud kaller oss til å holde alle 10 bud for det står “Du har gitt dine bafalinger for at en skal holde dem nøye” (Salme 119:4), så la oss gi akt på:

“Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!”

2. Mosebok 20:8